Tonen og atmosfæren er god på friidrettsstevner – og det er ikke så «skummelt» som du kanskje tror! Det viktigste er å ha det gøy og å gjøre sitt beste. Å slå sin egen personlige rekord («persen») er en herlig følelse. Hvilken plass du havner på er mindre viktig. På de store stevnene er det ofte deltakerpremier til alle som deltar (opp til 11 eller 12 år).

Påmelding

Alle utøvere må selv melde seg på stevner før fristens utløp. Dette gjøres ofte på nettsiden iSonen.

Se vår egen side om påmelding.

Tidsskjema

Tidsskjema legges ut på stevnets nettside, som regel en til to dager før stevnet. Finn stevnet via arrangørklubbens nettside (Google, Facebook, OpenTrack) og følg med jevnlig. Noen arrangører bruker nettsiden OpenTrack for å vise tidsskjema og startlister (hvem som er påmeldt, startlister og resultater). Last ned på mobilen din!

Oppmøte

Møt opp til stevnet i god tid, minst 40 minutter før øvelsen starter i tidsskjemaet. Du skal rekke å hente startnummer, varme opp og tøye ut, og møte på øvelsesstedet for opprop og prøvekast/-hopp i god tid.

Normalt er det avkrysning for løpsøvelser senest 1–2 timer før øvelsen starter. Informasjon om hvordan og frist for avkryssing er på stevnets nettsider, e-post eller SMS fra arrangør, eller det kan være fysiske lister på oppslagstavle (mindre vanlig i disse digitale tider). Avkryssing er viktig fordi arrangøren bruker det til å sette opp hvilke utøvere som faktisk er til stede på stevnedagen og skal delta.

I noen stevner er det ikke avkrysning for hopp- og kastøvelser. Da holder det å møte opp der øvelsen foregår til opprop like før start (typisk 10–15 minutter før). Du får ofte et par prøveforsøk (2–3 kast eller hopp) før konkurransen starter.

Premier

Deltakerpremier gis ofte til alle i klassene 10–12 år. Ellers til de tre beste, og noen ganger til 1/3 av alle deltakere. På mindre stevner (for eksempel treningsstevner) er det ofte ingen premiering. Premieutdeling skjer ofte innen 20–30 minutter etter at øvelsen er ferdig. Følg med på kunngjøring fra speakeren via høyttaleren. Noen deler ut deltakerpremier etter at siste øvelse er gjennomført og du leverer inn startnummeret.

De vanligste øvelsene

Sprint (60m-100m-200m og hekkeøvelser)

Ofte er det mange med, og du havner i en pulje (heat). Følg med på startlister (OpenTrack eller oppslag på tavle ved start), så ser du hvilket heat og hvilken bane du skal løpe i. Det finnes en startordner som foretar opprop og hjelper til ved starten.

Startblokker:

Dette trenger du ikke å bruke hvis du ikke har trent på det. Har du ikke øvd på trening, så taper du bare tid på å bruke det på stevne. Mange i de yngste årsklassene starter med stående start. Startblokker er påkrevd fra 13 år og oppover.

Når startdommeren (med pistolen) skal starte dere, så skjer dette:

• Dommeren blåser i fløyta og roper: «GJØR KLAR!». Da tar du raskt av deg oppvarmingstøyet (mange liker å ta av dette litt før) og stiller deg bak startblokka eller to meter bak streken.
• Dommeren sier: «INNTA PLASSENE». Da stiller du deg ved streken eller setter deg i blokkene. Husk at du ikke skal berøre streken. Du må da være helt stille og nesten ikke røre deg når du først er ordentlig på plass.
• Dommeren sier «KLAR!». Da løfter du deg opp i blokka – eller bøyer deg litt forover ved streken hvis du står (kroppen må være i ro).
• Dommeren SKYTER og du løper! Husk å løpe helt inn til mål. Ikke slapp av før du er over målstreken!

Tjuvstart:

Hvis dommeren skyter en gang til etter startskuddet, er det tjuvstart, og du stanser og går rolig tilbake til start. Du kan bare tjuvstarte én gang. Dommeren kan også blåse hardt i fløyta i stedet for å skyte en gang til. I klassene fra 15 år og oppover blir man diskvalifisert hvis man tjuvstarter!

Lengde

Dommeren som står ved lengdegropen er ofte veldig flink til å forklare hva som skal skje!

• I lengde skal du ta løpefart og satse på ett bein inne i en sone som er markert med en hvit strek 50 cm fra enden av planken.
• Du må ikke tråkke på det svarte eller røde feltet som markerer enden av planken. Da blir det dømt ugyldig hopp.
• Satssone brukes for årsklassene til og med 13 år.
• Du bør satse innenfor sonen. Hvis ikke blir hoppet målt fra bakre enden av sonen og du mister mange cm.
• Du får alle gyldige hopp målt fra der hvor du satser med foten inne i feltet til bakerste punkt i sanden.
• Husk å bøye deg forover når du lander. Ikke sett ned hånden bak deg i sanden.
• For klassene fra 14 år og oppover er det planken som gjelder.
• Du får treningshopp, og tre til seks forsøk i selve konkurransen.

Høyde

Her snakker dommeren med deg om hvilken høyde du vil begynne å hoppe på

• Konkurransen begynner på den laveste høyden noen har valgt (for eksempel 90 cm).
• Du får tre forsøk på å hoppe over denne høyden.
• Klarer du det, går du videre til neste høyde (95 cm) og får tre forsøk her også.
• Det er først når du har revet tre ganger på en høyde at du er ute av konkurransen.
• Her får du også lov å ta treningshopp før du begynner.

Kule

• Her skal du starte inne i en ring.
• Du skal støte kula fra skulder/nakke (ikke lov til å kaste kula).
• Foran ligger kastfeltet hvor kula lander. Kula må lande inne i sektoren, som er markert med to hvite streker.
• Det er viktig at du går ut av ringen bakerst. Det er som regel en hvit strek som viser deg grensen midt på ringen.
• Når du har støtt kula ut i kastfeltet, må du passe på ikke å tråkke over ringen og ut i feltet. Tråkker du over ringen blir støtet regnet som ugyldig og ikke målt.
• Du får prøvestøt (prøvekast) og tre–seks forsøk i selve konkurransen.

Trenere/ledere/foreldre

På de prioriterte stevnene er det som oftest noen til stede på indre bane. Trenere, ledere eller noen ganger foreldre kan hjelpe til ved start, ved å stille inn startblokker og gi tips og hjelp i kast- og hoppøvelsene. Du må heller ikke være redd for å spørre dommerne som er ute på banen.

På innendørsstevnene må som regel foreldrene være på tribunen.

På utendørsstevner er ikke dette så strengt, men pass på hvor du går så du ikke går i veien for andre.

Inne på selve stadion må du være veldig forsiktig og ikke gå i veien for utøvere i løpebanen eller i hopp-tilløpene.

Snakk med oss, så veileder vi!

Klær og utstyr

Du trenger ikke dyrt utstyr eller dyre klær for å drive med friidrett. Men vi vil at aktive utøvere fra 10 år og oppover stiller i konkurransedrakt på stevner utenfor egen klubb. Den består av singlet eller topp med Nittedal IL-logo på brystet, samt kort tights eller shorts. Under premieutdelinger er det viktig å vise at du kommer fra Nittedal IL Friidrett. Bruk T-skjorte, singlet, topp eller overtrekksjakke. For de yngre har vi en T-skjorte som du kan bruke sammen med en treningsbukse.

Se bestillingsskjemaet for klubbtøy.

Det er veldig flott om de voksne også stiller i klubbfargene, enten det er fra friidrettskolleksjonen eller felleskolleksjonen til NIL.
Husk varme klær på kalde og lange stevnedager – lang treningsbukse og treningsjakke/ genser er fint!

Sko

De fleste klarer seg lenge med et par vanlige joggesko med god demping i hælen. Etter hvert som du blir eldre og er med på mange stevner, ønsker du kanskje å bruke piggsko – de gir litt bedre grep på banen og er en fordel i flere øvelser, for eksempel løp, lengde, høyde og spydkast.

Kjøp et par piggsko med god demping i hælen som kan brukes i mange ulike øvelser (noen spesial-piggsko for løp kommer med veldig tynn såle. De skal du ikke bruke for mye. Da kan du få vondt i hæl eller legg). Hør med andre hvilke erfaringer de har. Brukte sko finnes på Finn.no. Til kast finnes det egne kastsko, men de er bare en fordel for de som har god teknikk for rotasjon (for eksempel i diskos eller slegge).