NIL Tennis får 10 000,- fra Varingen til tennisaktivitet for ungdommer
NIL Tennis fikk i fjor sommer en svært hyggelig gave fra Amedia/Sparebankstiftelsen DNB for å rekruttere og bevare ungdommer i tennis.
Pengene skal gå til gratis tenniskurs/aktivitet for ungdommer i alderen 13-17 år. Etter en rekke utsettelser pga flom og covid 19 starter vi søndag 23. januar kl.18
Aktiviteten vil gå fire søndager fram til vinterferien og fire søndager etter vinterferien og fram til påske (siste gang er søndag 27. mars.)
Kursdeltagere hos NIL Tennis har prioritert plass men noen flere ungdommer mellom 13-17 år kan bli med. (de spiller kl.19-20)
Om du har spilt før eller er nybegynner er du hjertelig velkommen. Racket kan lånes om du ikke har egen.
Det eneste som må tas med er rene innesko og en vannflaske.
Info/påmelding på mail: tennis@nittedalil.no
Ønsker du å spille tennis i Nittedal? mer info her.
Noen få ledige plasser på kurs, mer info her.
Les om tildelingen i Varingen.
Madeleine Eriksen Dyb (bilde) fra Hakadal har nettopp begynt å spille tennis. Det vil si, helt nytt er det ikke, hun har spilt på ferier og når det har dukket opp muligheter, men ikke vært tilknyttet en tennisklubb før nå. Men aktiv har hun alltid vært.
Jeg spilte golf og håndball, men håndball ble den idretten jeg var mest aktiv i, fra fjerde klasse til tiende klasse.
Etter hvert ble håndballen for seriøs. Nit/Hak er kjent for å være en god klubb, med gode spillere, forteller hun, og tenker at det ikke er så rart om de krever mye av spillerne.
Men, det var ikke gøy lenger, sier hun. Idrett skal være gøy, og det er det ikke når det blir for mye alvor, sier hun.
Da Koronaen kom i tillegg, så mistet jeg etter hvert motivasjonen, sier hun.
Det føltes ikke greit å trene for ingenting. For meg så er håndball kamper og cuper, det å møte lag og andre ungdommer, ikke egentrening hjemme, med vekter eller på mølla.
Jeg kan kanskje kjenne litt på at jeg angrer på at jeg slutta, men samtidig vet jeg at jeg trengte en pause. Kanskje kunne jeg prøvd en annen klubb.
Hun tar en pause.
For seriøst
Jeg synes det er trist når det blir så seriøst for de unge, at mange ikke tilfredsstiller forventningene til trenerne og noen foreldre.
Det er noen foreldre som presser for mye. Hvis man virkelig ønsker å bli proff, så vet man det selv, og da gjør man det som skal til, sier hun.
Foreldre kan godt motivere, men det er mye bedre å spørre barnet hva det virkelig vil, enn å kreve noe.
For det kan hende at foreldre ønsker mer enn barnet, sier hun.
Mine har heldigvis alltid lyttet til meg. De pleier å si «det viktigste er at du vil», smiler hun.
Da jeg sluttet på håndballen hadde de allerede merket at motivasjonen min ikke var like god som før, så de ble ikke overrasket.
Lagfølelsen
Madeleine er veldig glad hun har funnet tennisen. Det siste året har hun bare drevet med egentrening, så det å bli med her, betyr mye for henne. Hun har fått med meg noen venninner også, og selv om det er en individuell idrett og man spiller mot hverandre, så oppleves det som at man er på samme lag, forteller hun.
Jeg har ikke vært her så lenge, men jeg ser at miljøet er bra. Det er veldig stor variasjon i hvor langt man har kommet og hvor mye man kan på mitt kurs, men jeg ser at alle blir sett og tatt hensyn til, sier Madeleine.
Jeg har blitt tatt veldig god imot, og jeg får allerede flytte over til et annet kurs, hvor jeg får spille sammen med noen som er enda bedre enn meg, sånn at jeg får mer å strekke meg etter, forteller hun.
Madeleine mener den største forskjellen mellom håndball og tennis, ikke bare er at det er en lagsport kontra en individuell idrett, men at det også har noe å si for hvordan man har det med seg selv.
I håndball påvirket feilene man gjør et helt lag, mens i tennis ødelegger jeg bare for meg selv, sier hun.
Madeleine synes det er helt topp å være i en klubb hvor hun får hjelp til å finpusse teknikken, og ser frem til søndagens oppstart.
Flere bilder i Varingen
