Stiftelsen av Nittedal idrettsforening
Det var Arnt Nygaard, Einar Næsguthe, Martin Ruus, Christian Kongsgaarden, Christian Smedstad, Ivar Strøm og T. Døhlen som i 1915 på Motangen ville slå et slag for idretten i bygda. Vi kan glede oss over at protokollene er kommet til rette, og der står det skrevet følgende: Vi siterer: ” I anledning av dannelse av idrettslag for Nittedal-Hakadal avholdes det generalforsamling i Kommunelokalet 29. januar 1916. Fra den nedsatte arbeidskomitè bestemt av de herrer Kongsgaarden, N. Østby, I. Strøm og O. Næsguthe forelå det valg på styre som fikk følgende utfall. O. Glømmi 8 stemmer, T. Døhlen 7 stemmer, K. Kirkeby 7 stemmer, O. Feet 6 stemmer, M. Ruus 6 stemmer. Til varamenn valgtes Kongsgaarden 3 stemmer, I Strøm 2 stemmer, N. Østby 3 stemmer.
Som lov for laget vedtok generalforsamlingen Sentralforeningens utkast til lover som sådanne. Ifølge loven valgte generalforsamlingen formann m/varamann. Representanter til Sentralforeningen ble M. Ruus, O. Glømmi. Kontingent herrer kr 1,50 pr. år og damer og barn under 14 år kr 0,50.- Sitat slutt. Protokollene ble undertegnet av følgende Kongsgaarden. I. L. Strøm, M. Ruus, O. Næsguthe, Kr. Smedstad, N. Østby og Einar Næsguthe. Navnet på foreningen ble ikke godkjent av Sentralforeningen. Det ble Nittedal Idrettsforening. Nå var det stiftet idrettslag for annen gang. Det ble stiftet idrettslag også i 1900, men dette ble oppløst i 1909.
Lagets første idrettsgrener
Idrettsforeningen startet med to idrettsgrener, ski og friidrett. Lagets første skirenn ble arrangert søndag 6. februar 1916 i bakken ved Nittedal stasjon. Lagets første friidrettsstevne ble arrangert 16. september 1917. Øvelsene var lengde, høyde, treskrittsprang, løp 100m og 400m. Det ble vist stor interesse i begge idrettsgrener, og dette resulterte i gode plasseringer og premier. Det sies at det var skiløperne som hevdet seg best. Friidretten led selvfølgelig stort av at de ikke hadde bane. Året 1930 kunne Idrettsforeningen innvie sin bane, og etter dette ble det fart i sakene, for da kom også fotballen med.
Nittedal Arbeideridrettslag
Den 9. november 1930 ble Nittedal Arbeideridrettslag stiftet. Lagets første formann var Ernst Larsen. Flere av Idrettsforeningens gode jenter og gutter meldte seg inn i det nye idrettslaget. Dette svekket laget stort, men etter en tids iherdig arbeide i begge lag kunne begge lag stille opp med mange gode idrettsjenter og gutter, som hevdet seg meget godt.
Nittedal idrettslag
I 1939 ble det stor interesse for sammenslutning av de to idrettslagene, men det ble avbrutt av krigen. Under krigen ble det arrangert noen illegale stevner, for å holde interessen ved like. Etter krigens slutt ble det fart i sakene. Sammenslutningen ble en realitet. Generalforsamlingen 11.11.45 ble åpnet av Arnt Nygård på vegne av interimstyret. Det første styret fikk følgende sammensetning: Formann ble ingen ringere enn bygdas idrettsvenn, et navn som er uløselig knyttet til idretten., Einar Tveten. Kasserer Arnt Nygård, sekretær Jarmann Wessel Sundbye, styremedlem Rolf Flatbye og Thorolf Johansen.
NIL-huset
Bygging av klubbhus.
NIL fikk våren 1990 overta butikklokalene til Oslo Samvirkelag på Hagan vederlagsfritt mot at tomta måtte ryddes. De nødvendige formaliteter overfor Nittedal Kommune ble ordnet , og 14.mai 1990 godkjente et ekstraordinært årsmøte planene for huset.
Arbeidet på tomta ved Bjertnes videregående skole startet i månedsskifte august/september 1990. Innvielsen av det nye klubbhuset ble våren 1991.
SKILLEBEKKBAKKEN
Vi vet at det ble arrangert renn i bakken i 1920. Første stillasjen ble bygd i 1933-34, og ombygd i 1957-58 med innvielsesrenn 1. februar 1959. Bakken har vært i drift frem til 1986, men med varierende hyppighet. Bakken eies av NIL, men på leiet grunn.
WITHBAKKEN
Byggeår 1931-32, men da med naturlig tilløp. Det ble arrangert et renn i 1936 hvor det deltok mange fra Romeriksklubbene. Rennet ble vunnet av Just Henriksen. Laila Schou Nilsen holdt oppvisning i slalåmkjøring i løypa som var stukket ved siden av bakken. Flomlys i bakken ble montert allerede straks etter krigen. Withbakken var da den eneste bakken på sin størrelse i østlandsområdet som hadde flomlys. Bakken ble ombygd med stillasje i 1971-72. Åpningsrennet var 22. januar 1972. Alle utgifter ved ombyggingen ble dekket av familien Selma og Hans With. Dette gjaldt også utgifter til byggingen av lysløype på Rotnes gårds område i en lengde av ca. 1 km.
ROTNESBAKKEN
Området ble benyttet som hoppbakke allerede fra 1922 og utover. Bakken ble ombygget til slalåmbakke i 1972-73. Åpningen av Rotnesbakken og en forlengelse av lysløypa ble foretatt 8. februar 1973, med stor oppslutning. Skitrekket eies av NIL. Men vi vil fremheve at også ved byggingen av Rotnesbakken ble alle utgifter dekket av familien Selma og Hans With. Dette gjaldt også lys i bakken og i lysløypa. Strømmen til anleggene kom fra kraftstasjonen ved Rotneskrysset og NIL betalte ingenting så lenge kraftstasjonen var i virksomhet. Avtalen opphørte i 1977.
TENNISANLEGGET PÅ BJERTNESTANGEN
Søknad fra tennisgruppa om bygging av bane på Bjertnestangen ble behandlet i arbeidsutvalget første gang 29. april 1974. Det ble da henstilt til gruppa om å fortsette treningen på Kraftverkets bane inntil videre. Men allerede i styremøte 12. juni 1974 ble det fattet følgende vedtak: «Tennisgruppa får styrets fullmakt til å opparbeide tennisbaner bakenfor det jordligste målet mot elvebredden» (på Bjertnestangen). Det ble også bedt om finansieringsplan. På halvårsmøte 28. april 1975 ble det gitt fullmakt til tennisgruppa til å undersøke forholdene angående tennisbaner på Sentralidrettsanlegget. 1 1975 ble det vedtatt at det skulle bygges 2 tennisbaner og en større restaurering av garderobebygget. I mai 1976 ble kontakt med IFAS opprettet om bygging av 2 baner. Arbeidet ble fullført 23. juni 1976. Flomlysanlegget ble ferdig bygget våren 1977.
TENNISHALL BJERTNESTANGEN
Behandlet på styremøte 16. november 1981 og på årsmøte 30. november 1981. Hvor årsmøte ga hovedstyret fullmakt til å oppnevne en byggekomite på 5 medlemmer, med mandat til å arbeide videre mot planene om oppføring av tennishall med klubbhus. På ekstraordinært årsmøte 21. juni 1982 fikk tennisgruppa fullmakt til å oppføre tennishall på Bjertnestangen. Kostnadsoverslag for hall med 2 baner: kr. 1.354.000,-. Tennis-senteret ble offisielt åpnet 8. mars 1986. I perioden fra 1982 ble det utført et meget stort arbeid med bygging av tennishall med 2 baner og garderobeanlegg og klubblokaler. Samt ferdigstillelse av uteanlegget. Høsten 2019 ble den «nye» tennishallen åpnet etter tre uker med oppussing, les mer om det her.
LYSLØYPE SØRLIØMRÅDET
Første forslag om lysløype kom fra skigruppa i brev av 22. juli 1976. Behandlet i arbeidsutvalget 24. august 19.76. Der ble konklusjonen at det skulle fremlegges til kostnadsoverslag. Inkludert i overslaget skulle være en løypeavstikker til Åneby. På grunn av diverse vanskeligheter var det lite aktivitet på planleggingsområdet fram til 6. september 1977, da ble sekretæren i NIL bedt om å sende brev til kommunen på nytt om og se på grunneierforholdene. På styremøte 9. januar 1980 ble det satt fart i arbeidet med nye henvendelser til kommunen og enkelte grunneiere. En egen lysløypekomite ble valgt på styremøte 3. mars 1980: Kjell Benno, Trond Benno, Tom Ole Simensen, Jon Haugen og Kjell Arne Johansen (formann). Samtidig ble det holdt et møte hvor endel spesielt innbudte var til stede hvor planene i grove trekk ble gjennomgått. Kostnadsoverslag for lys ble lagt fram av Nittedal lysverk. Likedan kartskisse og finansieringsplan. Lysløypeutvalget ble pålagt å avtale tid med grunneierne for videre forhandlinger. Dette møtet ble holdt 10. mars 1980, med enkelte grunneiere og forslag til kontakt med Strøm-Presteik ble lagt fram. Møte med Dyno Industrier ble også holdt straks etter. I tiden fram til august 1980 har Strøm-Presteik og Dyno sagt ja til å legge løypa i den foreslåtte fasen. Stolper til lysanlegget har NIL fått i gave fra Thomas Fearnley. 29. august 1980 startet dugnaden i løypa. Åpning 6. februar 1981 med høytidelig klipping av bånd ved Arnt Nygaard og fakkeltog i løypa. Det ble nedlagt ca. 2.500 dugnadstimer. I tillegg til alle timene komiteen og styrene har hatt med planlegging o.l. Det må også bemerkes at bygging av lysløypa på Sørliområdet ble en økonomisk meget god investering. Dette på grunn av det store antall dugnadstimer, som igjen dannet grunnlag for blant annet STUIs midler totalt kr.178.000,-.