Nittedal IL ble stiftet i 1916 med klubbfargene rød og blå, og friidrett var en av 2 idretter i klubben. Det første friidrettsstevnet ble avholdt året etter, nærmere bestemt 16. september 1917. Øvelsene var 100m, 400m, lengde, høyde og tresteg. Klubben fikk egen friidrettsbane i 1930 på Bjernesthagen, nær dagens tennisanlegg og den ble benyttet helt til klubben fikk Sentralidrettsanlegget på Rotnes i 1976. I de siste ti-årene har banen forfalt, og det har vært jobbet aktivt mot politikere over flere år for å få støtte til nytt baneanlegg.

Sommeren 2011 fikk vi endelig et ja. Byggestart var våren 2012 og kommunen, i samarbeid med friidrettsgruppa, ferdigstilte byggingen av anlegget i mai 2013. Anlegget har 8 løpebaner opp til 100m og 110 m hekk og for øvrig 6 løpebaner rundt banen. Videre har vi fått en mengde nytt utstyr med lengdegrop, kastbur, stavmatte, høydematte, hekker, hindere osv.

Friidrett er ikke lenger bare en sommeridrett og vi trener og deltar på stevner også i vinterhalvåret. Hallkapsiteten i Nittedal kommune dekker ikke beovet, men vi søker hvert år om timer i Bjertneshallen, samt i Tærudhallen på Skedsmo. Med eldre utøvere reiser vi til Bislett og Ekeberghallen hvor det er gode mulighet for å trene for alle.

Friidrettsgruppa i Nittedal idrettslag er en allsidig gruppe. Vi har en solid satsing på breddeidrett og er i tillegg representert i det absolutte toppsjiktet i Norge for ungdom. Gruppa har kompetanse til å favne om alle typer utøvere, enten en har ambisjoner om å nå store høyder eller bare ønsker å være med på sunn fysisk aktivitet.

Friidrettsgruppa har hatt flere ”storhetsperioder” og har i alle år vært kjent for sine spydkastere og langdistanseløpere. De senere årene har vi utviklet flere gode kastere, sprintere og mellomdistanseutøvere på høyt nivå. Gjennom tidene har våre utøvere og ressurspersoner fått mange priser og stipender. For full oversikt se under Utmerkelser. Vil du se oversikt over resultater og personlige prestasjoner se under statistikk.

Historiske resultater:

Blant spydkasterene kan vi fra gamle dager nevne  Rolf Flateby med 56,64 i 1927 et meget godt resultat på den  tiden.En annen god utøver var Johan Nordby som i følge protokollen fra 1926 hoppet hele 6,58 i lengde, og satte klubb-rekord. Hvorvidt  resultatet ble rapportert eller ikke, og evt vind vites ikke, og det fines ikke på NFIF statistikk for dette året.

Klubben har hatt flere store idrettsmenn-og kvinner, men i friidrettsgruppa rager nok Terje Thorslund høyest .Terje ble født 15/3-1945. Hans personlige meritter er:

  • Personlig rekord i spyd 85,74.
  • 3 NM-mesterskap i spyd senior for Nittedal, men ett for Oslo-Ørn i både senior og junior .Kom til NIL i 1974.
  • Når han ble norgesmester i 1977 fikk han også kongepokalen.
  • Terje har i tillegg 4 sølv og 1 bronse i NM spyd.
  • 21 landskamper når han var i Nittedal IL og kaptein i perioden 1974-1980. Har imidlertid 34 landskamper totalt.
  • Terje var 3 ganger med i EM. 1966 – uplassert med 74,20 for Oslo-Ørn. I 1974 bronse med 83,68 – i 1978 nr. 9 med 80,42.
  • I OL 1976 ble han nr 9 i forsøket med 82,52, mens i finalen ble det 78,24 og nr 11.
  • Innehaver av NFIF gullmerke, bragdstatuett og Bislet-medaljen. Er æresmedlem i NIL.

Andre spydkastere i NIL som har tatt medaljer i NM senior spyd er Øivind Aase i 1978, Jon Aase i 1988 og Paul Redford i 2011. I 2013 ble Paul Redford norsk mester i høyde uten tilløp med sterke 1,80 – bare 2 cm fra norgesrekorden.

På kvinnessiden er vår fremste utøver gjennom tidene Anne-Edith Corneliussen. Hun har følgende meritter.

  • Nr. 1 NM i halvmaraton i 1987 og 2. plass i maraton 1986.
  • Dessuten norgesmester i terrengløp 10 km lag i 1986 og 1987.Første gangen sammen med Ingrid Fjøsne og Anne M. Godokken. Andre gangen sammen med Magnild Fjøsne og Anne M. Godokken
  • I tillegg kommer en del andre medaljer fra NM i terrengløp.
  • Hun innehar framdeles alle klubbrekorder fra 800m og opp til maraton.

For flere historiske resultater gå til siden  historiske-resultater.

Ad jubileums-boka som ble gitt i november 2015, så har den så klart blitt redigert og mye av stoffet som har blitt skrevet er utelatt.

Her kommer ‘kladden’ med alt som er funnet fram

100-ÅRSJUBILEUM

NITTEDAL FRIIDRETTSGRUPPE

Sportslig gjennom tidene

1900/1901-1909 –

Etter at IL Tjalve hadde vært på en oppvisningstur i bl.a Lillestrøm og i Nittedal i ca 1900/1901, så ble det i kjølvannet av dette dannet en idrettsklubb i Nittedal men laget var dårlig organisert og ble oppløst i 1909. Laget hadde friidrett og ski som idretter.

1916-1939 – Den første tiden

Friidrett var en av to idretter som NIL startet opp i 1916 men mange av de som drev med friidrett i denne perioden drev også med ski om vinteren.I tillegg var flere innom styre og stell i klubben slik at det var ikke en stor gruppe som drev idrett.I 1925 nevnes det at det var 30 aktive i klubben totalt mens ca 12-15 drev med friidrett og alle disse var menn.Etterhvert kom det til noen juniorer og på 30-tallet begynte de første guttene å være med i konkurranser, da det nevnes egen klasse for 10-14 år.Kvinner og jenter er ikke nevnt i det hele tatt i sportslig sammenheng i protokollene før krigen.

Periodens største stjerne i friidrett i NIL i denne perioden var Rolf Flateby og spyd var hans spesiallitet.Hans beste resultat i øvelsen ble oppnådd på Bislet 8 september 1927 da han kastet hele 56,64.Dette var et meget bra resultat i Norge på denne tiden og førte ham inn på 8 plass på dette årets norgesstatistikk.Man kan lese av en NIL-protokoll fra 1927 hvor det står at styret sendte et brev til Oslo Friidrettskrets med forespørsel om ikke Flateby kunne får trene på Bislet med de beste i landet med tanke på muligheten til å kunne kvalifisere seg til OL i 1928.

Johan Nordby må sies å være nærmest Flateby mht til sportslige resultater.I 1926 står det i en protokoll at han hoppet hele 6,58 i lengde og satte klubbrekord og løp dessuten 200m på 23,7.Det siste resultatet ble imidlertid oppnådd på landevei slik at forholdene var ikke godkjente.Med hensyn til det gode lengderesultatet som faktisk er lengre enn dagens offisielle NIL-rekord , så skulle dette vært inne på norgesstatistikken det året men finnes ikke i NFIFs oversikter.Man vet jo aldri om det var vind i hoppet og om forholdene ellers var godkjente.Det som imidlertid er sikkert var at han hadde mange resultater langt over 6m , også utenfor Nittedal og hevdet seg godt.Samme året hoppet han også 12,60 i tresteg men ble her overgått av Sverre Glømmi som satte klubbrekord med 12,66.

NILs beste sprinter i perioden må sies å være Trygve Tveten som løp 60m på 7,1 under klubbmesterskapet på Motangen 13 september 1925 og dessuten hadde 12,0 på 100m under klubbmesterskapet i 1930. I tillegg hadde Johan Nordby 7,2 og Odd Hexeberg løp på 7,3 i 1931.Thoralf Johansen var i tillegg til å være en god skiløper også meget god i kast.Under Romerikemesterskapet i 1932 kastet han spydet 50,52 mens han allerede i 1926 satte klubbrekord i kule med 11,83 og i diskos med 33,22.Kulerekorden ble imidlertid slått av Kristian Stenberg som i 1934 satte ny klubbrekord med 12,03.I tillegg overtok Svend Svendsen diskosrekorden med 33,53 under klubbmesterskapet 11 september 1932.

Sverre Jørve har en litt usikker tilknytning til NIL.Det som er sikkert at han deltok i mange stevner i bygda men på norgesstatistikken i 1934 står hans besteresultat i spyd med 54,74 fra Ås 16/9 med Enebakknestet som klubb.Jørve var allsidig og fra et stevne i Nittedal kan nevnes 7,2 på 60m,6,29 i lengde,1,64 i høyde og 32,08 i diskos.

Det beste mellomdistanseresultatet som var i perioden var trolig tiden til Jacob Moe som løp 800m på 2,05,0 i 1934

1940-1945 Krigsårene

Ingen konkurranser i denne perioden av NILs utøvere da Idrettsforbundet hadde vedtatt dette.

1946-1970 Perioden med mindre aktivitet

Den første tiden etter krigen var ikke aktiviteten så står og få resultater finnes.På slutten av perioden satte imidlertid skiløperen Odd Martinsen to klubbrekorder som framdeles er gjeldende rekorder i NIL.9 september i 1969 satte han klubbrekord på 10000m med tiden 31,40,6 på et stevne på Lamberseter stadion.Tiden rakk til en 9 plass på norgesstatistikken dette året.Neste år 2 september ble det ny klubbrekord på 3000m hinder med 9,23,6 på Nadderud stadion.Det kan nevnes at det i 1964 på årsmøtet kom forslag om å nedlegge friidrettsgruppa pga liten aktivitet men dette ble heldigvis nedstemt på møtet.Senere historie viser jo også at dette var en god avgjørelse.I tillegg kom Olaf Årdal inn i klubben i 1966 og han var en ildsjel som brakte friidretten i Nittedal IL på fote igjen.

1971-1980 Terje Thorslund-perioden

I 1971 meldte Terje seg inn i Nittedal IL etter å ha vært i Oslo-Ørn i flere år og der hadde han også blitt norgemester i spyd i 1966.Han deltok også i EM samme år men ble uplassert med 74,20.I årene fra 1967 til 1970 slet han veldig med teknikken og nådde heller ikke opp på et brukbart nasjonalt nivå.Imidlertid etter at han meldte overgang til NIL i 1971, så begynte det å gå framover igjen.I 1971 satte han sin første klubbrekord i NIL med 70,82 og i 1972 ble det 71,78 med 4 plass i NM, i 1973 75,82 før gjennombruddet kom i 1974 hvor han ble norsk mester igjen og tok bronsemedalje i EM med 83,68.I perioden fram til 1981 ble det 3 gull, 4 sølv og 1 bronse i NIL- drakta i tillegg til landskamper,kongepokal og mange utmerkelser.Bestenoteringen i spyd kom i 1979 da han kastet hele 85,74.I samme periode hadde NIL ytterligere 2 spydkastere på et høyt nivå, nemlig Øivind Aase og Torfinn Pettersen.Førstnevnte tok bronsemedalje i NM senior etter Terje i 1978 og fikk en landskamp mens Torfinn ble norsk juniormester i med 68,38 i 1973 og anneplass i 1974.Torfinn var den første NIL-utøver som fikk en medalje i et norsk mesterskap, altså i 1973 – 57 år etter stiftelsen.Torfinn har også 4 juniorlandskamper i 1973/74. Det må nevnes at den tidligere verdensrekordholderen i spyd, Terje Pedersen – tidligere verdensrekordholder – trente spydgutta da han selv hadde slått seg ned i Nittedal etter sin aktive karriere.Andre gode utøvere var ekteparet Svein og Inger Lise Hetland som kom til Nittedal på slutten av sine idrettskarrierer.Likevel har Svein framdeles klubbrekordene i kule med 13,01 og i diskos med 40,78 – begge satt i 1976 mens Inger-Lise satte klubbrekord i lengde med 5,16 samme året.Nittedals beste mellomdistanse-løper i denne perioden var Hans Petter Holmerud som i 1977 satte klubbrekord på 5000m med 15,04,0 og i 1978 på 800m med 1,53,4 og på 1500m med 3,52,4.Alle disse rekordene ble imidlertid slått senere på 80-tallet og beg. 90-tallet

Alf Goddokken deltok i maraton og ble nr 15 i NM i 1977 og har framdeles bestetiden i NIL på distansen.

En meget lovende unggutt på denne tiden var Carl Reidar Solvang som satte kretsrekord i høyde i Oslo i G13 med 1,61 og det samme i G14 med 1,79.På denne tiden tilhørte Nittedal IL Oslo Friidrettskrets men Solvang forsvant imidlertid til en større klubb.Han rakk imidlertid å vinne høyde for NIL i Vesta Hygea-stevnet i 1976 som var et slags uoffisielt NM for 13 og 14-åringer.En annen meget god ung utøver på denne tiden var Anne Tufte som også fikk medalje i samme mesterskap og som også vant en mengde KM for Nittedal IL.I tillegg hadde NIL gode utøvere i Drude Ihle og Marianne Tømmerberg som vant flere KM. Av trenere som virket på denne tiden så må nevnes Håkon Løvmo som jobbet på NIH (norges idrettshøyskole) og bidro mye i klubben med sine mange initiativ og faglige dyktighet.

1981-1999 Oppgangs-og nedgangstider

1980-tallet var en stor opptur for friidrettsgruppa og aldri noensinne har gruppa hatt så mange medlemmer som rundt 1986/87 – rundt 240 var registrert. Dette gjorde seg også gjeldene på banen hvor Nittedal hevdet seg meget bra.Periodens store utøver i NIL var Anne Edith Corneliussen som var en tidligere orienteringsløper og NM-vinner fra Vestlandet som flyttet til Nittedal og ble omskolert til friidrettsutøver.Hennes første individuelle medalje i et NM kom i halvmaraton i 1986 hvor hun ble nr 2 og Bjørg Tjelle nr 5 men allerede året etter ble hun norsk mester på distansen.I 1986 tok imidlertid NIL sin første gullmedalje på kvinnesiden noensinne da Anne Edith Corneliussen,Ingrid Fjøsne og Anne Mette Goddokken vant lagkonkurransen i NM terrengløp 10 km.Gull ble det også året etterpå i samme lagkonkurranse men nå var Ingrid Fjøsne byttet ut med Magnild Fjøsne og individuelt tok Anne Edith bronse i mesterskapet.Suksessen i NM terrengløp fortsatte enda et år da NIL i 1988 ble nr 2 og denne gangen var det Anne Edith Corneliussen, Ingrid Fjøsne og Elin Bakk Antonsen som løp på laget.1987 var et meget godt år for Anne Edith da hun ble nr 2 i maraton for kvinner og tok dessuten sølv i NM terrengløp 6 km. Maraton-eventyret begynte imidlertid i 1986 da hun var med i London maraton og løp på 2,56,07 i sin debut på distansen.

Året etter fikk hun sin livs maraton-opplevelse da hun ble tatt ut til å representere Norge i Seoul i Sør-Korea.I 1988 skulle det være OL der og det var viktig at løypa ble testet ut da Norge hadde medalje-favoritter som Grete Waitz og Ingrid Christiansen på distansen.Anne Edith løp i 1987 et meget godt løp til tross for en litt beskjeden åpning etter halve distansen hvor hun var ca 3 min. etter teten.Den siste halvdelen løp hun imidlertid like fort som de fremste og kom i mål på tiden 2,43,34 , en forbedring på ca 13 min. av egen bestetid og nr ? i maratonløpet som beste norske løper.Året etterpå kom hennes siste store maratonløp da hun ble nr 14 i London maraton på tiden 2,40,40. Anne Edith beste plassering i NM senior på bane kom i 1987 da hun ble nr 5 på 5000m.Hun satte også flere nye klubbrekorder dette året og har framdeles alle klubbrekordene fra 800m og opp t.o.m maraton.i 1987 hadde hun femteplassen på norgesstatistikken i maraton og 4 plass på 10000m i årsstatistikken.    I tillegg til at NIL hevdet seg bra i terrengløp og stafetter , så begynte det å bli mange gode utøvere på bane også.På sprintsiden kom først Toril Halvorsen og deretter Charlotte Habberstad som begge satte mange senior og aldersrekorder i NIL.På kastsiden var det Eva Thorslund og Berit Sylstad med begge over 40m i spyd som var de beste og Berit hevdet seg også godt i mangekamp.Begge tok medaljer i Vesta Hygea-lekene 15/16 år som var en forløper til UM og Eva tok gull i spyd i 1985 mens det ble sølv i 1986.På Berit ble det bronse i spyd mens andre som fikk medaljer her på jentesiden var Toril Halvorsen med sølv på 100m hekk og Charlotte Habberstad med bronse på 100m og Berit Kværnes med gull i 5-kamp. I tillegg hadde vi Anne Mette Myhre med bronse på 1500m i UM innendørs i 1988.Det må også nevnes at Anne Mette Goddokken tok 4 plass i NM junior på 3000m i 1986.Av yngre utøvere i perioden må nevnes Bente Teksum som tok en mengde KM-medaljer for NIL i aldersbestemte klasser og ble nr 3 i lengde i Donald Duck-mesterskapet i 1983 som var et slags uoffisielt NM for 13/14-åringer.Videre bør nevnes lengdehopperen Tina Nilsen,hekkeløperen Anne Kristoffersen,hopperen Therese Morken,løperen Torun Liven,løperen Rune Larsen, mangekjemper Frode Sande,Liv Paltiel og Ane Grasbekk som tok mange KM til sammen.    På herresiden i denne perioden hadde NIL 3 meget gode løpere som hevdet seg meget godt i ungdoms- og juniorklassen.Først og fremst Julius Solheim og John Hansen som begge ble tatt ut på norges lag til VM i terrengløp for junior i New Zealand i 1988 hvor de ble nr 77 og 60. Solheim ble også tatt ut til VM terrengløp i 1989 og ble da nr 96. I Norge vant NIL både i 1988 og 1989 NM terrengløp for lag i junior herrer mens de ble nr 2 i 1987. I tillegg til Solheim og Hansen løp også Arild Hagesveen alle tre årene.Den tredje gode løperen var Stein Engevold som deltok i VM junior på bane i Aten 1986 og ble nr 11 i sitt heat på 1500m med 4,00,10.John,Julius og Stein tok i årene 1983-1990 flere gull,sølv og bronsemedaljer i UM ute/inne,Vesta Hygea-lekene 15/16 år og Arco-lekene 18/19 år som også var en forløper til UM.Julius Solheim fikk også en 2 plass på 2000m hinder i Nordiske Ungdomsleker 19-22år i 1987 mens John Hansen vant UM i 5 km terrengløp i 1988. John Hansen klarte også å vinne den eldre juniorklassen i det store Lidingø-loppet i Stockholm i 1988.Som baneløper var det imidlertid Julius Solheim som gjorde det best med to sterke klubbrekorder i 1991 på 1500m med 3,46,70 og på 3000m med 8,14,2 og som framdeles står i skrivende stund.    På kastsiden var Jon Aase vår fremste kaster og tok bronse i spyd i NM senior i 1988 mens han i 1987 ble nr 2 i spyd i NM junior og fikk en juniorlandskamp.Per Anders Sæhle var egentlig mangekjemper med 4 plass i UM 10-kamp i 1987 men tok bronse i både lengde og diskos under Vesta Hygea-lekene for 16/17 år i 1985.I tillegg satte han senior-rekorder i NIL i både stav,lengde og tresteg og var en god sprinter sammen med broren Lars Espen som løp på 11,6 i 1987 og satte klubbrekord. I en stor mellomdistansegruppe var Frode Olsen den beste og satte klubbrekorder både på 400m og 800m i 1985 og den sistnevnte står framdeles ennå. Andre gode mellomdistanseløpere i denne tiden var Ulf Halvorsen,Øivind Johansen,Vidar Hansen.

På 90 tallet begynte nedturen for NIL med noen unntak.I 1995 vant NIL 5×5 km terrengstafett i NM og på laget løp Bente Martinsen,Cecilie Mjøen,Hilde Tellesbø,Lena Andreassen og Elin Bakk Antonsen.Dessuten ble det sølv på Ane Henriksen på 2000m i UM i 1996 mens Gro Tjelle tok sølv i UM terrengløp 2,8 km i 1991.I siste halvdel av 90 tallet var det stort sett yngre utøvere som deltok for klubben og de var ikke mange.Av utøvere som ellers hevdet seg bra på begynnelsen av 90-tallet kan nevnes Dagfinn Aarskog som var mangekjemper og Øistein Iversen som var sprinter og lengdehopper.

Noe av grunnen til vår store framgang på 80-tallet var gode trenere. Alf Goddokken tok seg av mellomdistanse, polakken Mariuzs Musial sprint og hopp.I tillegg var Leif Roar Falkum og Nils Teigland (1/2 trenerstilling i NFIF) særlig innvolvert med i Julius Solheim sitt treningsopplegg.Carl Fredrik ‘Bassen’ Bunæs (10,2 på 100m og OL-deltaker i 1960) var også innvolvert som sprint-trener før Musial kom i 1986.Videre var også Terje Thorslund og Anne Edith Corneliussen innvolvert i trening av de yngre.NIL og Hakadal IL inngikk i 1986 et treningssamarbeid og dette varte helt fram til 1993. På 80-tallet kom også interessen for å ta idrettsmerket til Nittedal og det hendte at opptil 20 personer tok dette i løpet av et år.Interessen holdt seg i mange år men utover i 90-tallet ble det færre og færre og dette døde helt ut rundt årtusenskiftet.
2000-           Ny storhetstid begynner

I denne perioden har friidrettsgruppa vunnet totalt 119 medaljer i NM senior,NM junior og UM (norsk mesterskap for ungdom i klassene 15,16,17 og 18/19 år utendørs og innendørs.Av disse 119 medaljene er hele 42 gullvinnere og høyest rager Paul Redfords seier i høyde u.t med 1,80 under NM innendørs 2013.I tillegg har han bronse i spyd NM senior 2012 og sølv i 2014 og 2015 og dessuten har Camilla Rønning tre medaljer fra NM kule senior innendørs mens Lena Marie Hansen har sølv i spyd senior fra 2014 og bronse fra 2015.

Det hele begynte imidlertid rundt 2000-årsskiftet da en rekke lovende gutter og jenter begynte å hevde seg på de store barnestevnene på Østlandet og etter hvert i ungdomsklassene.Utøvere som må nevnes er Glenn Edvardsen,Fredrik Halvorsen,Paul Redford,Tor Christian Maast (bare 1 sesong og gikk til Tjalve),Petter Gire Døhli ,Njord Wiker,Eivind Sagli,Iver Repsjø Hognes og Hans Christer Holund (sistnevne satset på ski fra 15-årsalderen).På jentesiden var det Veronica Bollum,Marie Brochmann,Marita Halvorsen og Kristine Holm Andersen som var de fremste.

Senere på 2000-tallet kom Lena Marie Hansen,Martine Nilsen,Camilla Rønning,Camilla Johnsen,Kaisa Rokne,Maia Rokne,Dina Storvik og fra guttesiden Håkon Solli Henriksen,Mathias Berntsen Engevik og Torbjørn Moldestad.Disse som er nevnt her i denne bolken står bak alle våre 119 medaljer og ingen av de som konkurrerer for NIL pr 2015 er eldre enn 25 år.

De eneste seniorene i denne perioden som hevdet seg var brødreparet Anders og Torgeir Falkum som konkurrerte for NIL etter at satsinga i Tjalve var over.Anders har framdeles klubbrekordene i høyde med 2,00 og i tresteg med 13,41.

Dagens 4 største profiler i NIL friidrett er Paul,Håkon, Camilla og Lena. Alle har tidligere kvalifisert seg til internasjonale mesterskap/landskamper – se egen liste og har en rekke klubbrekorder i senior. Paul i høyde u.t 1,80,lengde u.t med 3,31 og slegge med 38,76, Håkon med 10,97 på 100m,21,87 på 200m og 400m med 48,31 Camilla har rekordene i kule med 14,61,diskos 40,45 og i lengde 5,41 mens Lena har spydrekorden med 52,93.

I tillegg til disse tre har også Martine Nilsen,Lena Marie Hansen, Kaisa Rokne og Mathias Berntzen Engevik klart kravene til deltakelse til NM senior. De to sistnevnte medlte imidlertid overgang til Oslo-klubber f.o.m sesongen 2014.

Medlemstallet til friidrettsgruppa er stadig stgende og før den nye banen ble tatt i bruk var tallet ca 135 og av disse var ca 85 aktive utøvere på banestevner.Resten er styremedlemmer,trenere,Holmenkolstafett-løpere og dame og herretrimmen.

Totalt har NIL tatt 176 medaljer t.o.m 2015 siden Torfinn Pettersen fikk NIL’s første i 1973 Det må også nevnes at vi i denne perioden har og har hatt gode trenene.I begynnelsen av 2000- tallet hadde vi Anne Berit (Bitten) Holm Andersen – tidligere norgesmester i diskos før Anders Falkum tok over.Dagens trenere er Svein Hetland – teknisk trener,Morten Nilsen – sprinttrener og Trond Engevik – mellomdistansetrener og disse har bidratt sterkt til den store framgangen til våre største profiler.

100-ÅRSJUBILEUM

NITTEDAL FRIIDRETTSGRUPPE

Holmenkollstafetten

Nittedal IL hadde i 2010 deltatt i Holmenkollstafetten 50 ganger og fikk dermed Holmenkollplaketten som bevis på dette.Det hele begynte imidlertid i 1931 da NIL deltok for første gang med herrelag og ble nr 25.Deretter stilte NIL med herrelag i alle årene til og med 1936 men så kom en lang pause på hele 30 år uten deltakelse.Det var først i 1966 at NIL klarte å stille lag igjen men deretter har vi stilt lag hvert år untatt i 2011. I tillegg kan det nevnes at i 1971 var Bislet stengt og derfor ingen stafett. PS: Har funnet et bilde som viser at NIL stilte lag i 1929 (Nittedal idrettsforening). Sjekker med Tjalve

Først i 1981 kom kvinnene med og i 1985 rykket de opp i eliteklassen for første gang etter å ha blitt nr 2 i kvinner senior. Etter noen nedrykk så vant NIL i 1994 damer senior og var igjen i eliteklassen.Nå fulgte en rekke meget gode plasseringer med 6 plass som beste i både 1996 og 1999 og det var først i 2006 at vi rykket ned igjen.Laget rykket imidlertid opp igjen i 2007 men med manglende rekruttering på damesiden så rykket vi ned igjen i 2008 og har deretter ikke klart å stille lag etter det.Det må også nevnes at i 1994 vant NIL klassen for superveteraner kvinner.

På herresiden har NIL slitt med å hevde seg men i 1987 fikk juniorlaget på herresiden en sterk 2 plass og fulgte opp med 5 plass i 1988 og 4 plass i 1989.På laget i 1987 løp Arild Hagesveen,Per Ander Sæhle,Ola Aarvik,Eivind Lund,John Hansen,Njæl Bakka,Aanen Ringard,Lars Espen Sæhle,Thomas Olson,Arne Magnussen,Petter Iversen,Julius Solheim,Henning Rørberg,Torkel Lappegård,Cato Pedersen.

Men i 2008 kom forandringen og laget vant herrer senior men laget ble disket pga 2 utøvere ikke sto som medlemmer.I 2009 kom imidlertid NIL tilbake igjen og ble nr 2 og skulle rykket opp i eliteklassen men regler om at utenlandske lag går foran forhindret dette.I 2012 lyktes det endelig da NIL ble nr 3 og stilte i 2013 opp for første gang i eliteklassen for herrer.Det ble imidlertid en tøff opplevelse og med 19 plass av 21 lag så ble det nedrykk da laget ble for ujevnt.

Nittedal IL har til tider stilt med mange lag som i 1988 og 1989 hvor vi stilte med hele 6 lag.Dessuten hadde vi 5 lag i årene 1987,1990,1991 og 1993.

100-ÅRSJUBILEUM NITTEDAL IL

FRIIDRETTSGRUPPA

ARRANGEMENTER

Pga de baneforholdene Nittedal IL kunne tilby i perioden 1916-1976 så kunne det ikke avholdes noe annet enn lokale stevner.Det ble imidlertid avholdt klubbmatcher noen ganger i perioden,og da før krigen som mot Norrøn IL i 1932.NIL vant denne med 64 mot 59 poeng og det var 3 utøvere i hver øvelse fra hvert lag. Det nevnes imidlertid at NIL arrangerte et nasjonalt terrengløp i 1932 med 90 deltakere.

Først i 1976, når Nittedal IL fikk Sentraliderettsanlegget, ble det avholdt et nasjonalt stevne over 2 dager med deltakelse fra Oslo,Hedmark og Buskerud.Hovedattraksjonen var Terje Thorslund i spyd mot erkerival Bjørn Grimnes, en duell som Terje vant med gode 81,62 foran Grimnes og NILs Øivind Aase og Torfinn Pettersen.Ellers var det et stort felt på 3000m senior hvor Hans Petter Holmerud ble nr 2 på 9,07,6.

Nittedalsløpet var et terrengløp som NIL arrangerte i perioden fra 1977 til 1997.Deltakelsen kunne være meget god med rundt 200 deltakere fra store deler av Østlandet, hele 233 deltakere i 1982.Denne erfaringen satte NIL i stand til å arrangere NM i terrengløp – lang løype i 1986.Dette var et arrangement som NIL måtte låne 50000 kr i den lokale banken for å få til dette men det ble jo også en del inntekter.Arrangemenet ble en stor suksess og fikk mye skryt i etterkant men så var det også lagt ned 800/900 dugnadstimer med sjefen Bjørn Sylstad i spissen.Løypa hadde start og mål ved Sørli skole men sportslig fikk NILs Anne Edith Corneliussen bare 5 plass i kvinner senior og det var hun nok litt skuffet over all den stund dette var på hjemmebane.

Siden den gang har NIL Friidrett ikke arrangert noe større stevner da Sentralidrettsanlegget forfalt mer og mer og interessen for Nittedalsløpet ble mindre og mindre og måtte til slutt utgå.

Av litt større stevner som ble arrangert kan nevnes sonemesterskap med deltakelse utover bygda men Nittedalslekene og Bygdelekene i Nittedal hadde også til tider stor interesse.Nittedal IL var imidlertid en flittig arrangør av hopp uten tilløp innendørs og var også den klubben som tok initiativ til å arrangere kretsmesterskap i lengde u.t og høyde u.t på slutten av 70-årene.Senere har det nok blitt ca 15 slike mesterskap som har vært arrangert i Nittedal IL’s regi fram til i dag. Det bør nevnes at i 1981 i Bjertneshallen arrangerte NIL hopp uten tilløp med hele 200 deltakere

Nå i 2013 er imidlertid Sentralidrettsanlegget opprustet med en tartanbane og etter hvert kommer arrangementshus på plass med alt utstyr slik at avvikling av nasjonale stevner vil kunne avholdes. Åpningsstevnet på den nye banen ble avholdt 14 september 2013 med musikk-korps,taler og åpning ved ordføreren.Det ble servert marsipankake til alle og etterpå ble det stevne for ca 80 utøvere.Under stevnet satte NIL’s egen Mathias Berntzen Engevik ny norsk aldersrekord på 600m i G17 og ny senior-rekord i NIL i spyd kvinner av Lena Marie Hansen med 46,76. Det ble også benyttet elektonisk tidtaking i løp under stevnet og det må sies å være en milepæl i klubbens historie.

I 2014 arrangerte NIL sitt første banemesterskap , nemlig NM og UM i mangekamp over 2 dager i slutten av august. Ca 50 mangekjempere deltok og mesterskapet ble en stor suksess og i ettertid ble vi forespurt av en representant for NFIF om vi ikke kunne arrangere dette i 2015 også. Sportslig fikk NIL også en mester da Torbjørn Moldestad vant UM i G17. Vi måtte ha noe dommerhjelp fra andre klubber men NIL stilte med nesten 100 funksjonærer og med arrangementssjef Vidar Storvik og stevneleder Petter Wessel i spissen.

100-ÅRSJUBILEUM

NITTEDAL FRIIDRETTSGRUPPE

Anlegg

NIL ble dannet i 1916 og friidrett var en av to idretter, den andre var ski. Det første stevnet ble avholdt 16 september i 1917 på det som ble kalt Myhrertangen og øvelsene var 100m,400m,høyde,lengde,tresteg og utøverene var delt inn i 3 klasser.I 1918 ble det 9 august besluttet å opparbeide en bane mellom hovedveien og Ørfiskebekken men på et senere møte samme året ble det bestemt at anskaffelse av idrettsplass måtte utsettes.Imidlertid ble det avholdt et terrengløp 7 juni og et stevne 7 juli dette året.Senere ble også Mosletta benyttet til friidrettsstevner.Trafikken var beskjeden, så det hendte ikke sjelden at løp ble arrangert og avviklet på riksveien.Til hopp og kast ble flate jorder brukt av og til.I 1923 leide man plassen på Myhrer og holdt sin klubbkonkurranse der 30 juni Det første stevnet hvor resultater ble nevnt i protokollene ble arrangert på Motangen 13 september i 1925.Av resultater kan nevnes Trygve Tveter 7,1 på 60m,Johan Nordby 6,30 i lengde og 12,59 i tresteg mens Rolf Flateby hadde 1,62 i høyde.I 1927 prøvde NIL å få idrettsplassen ved Rotnes skole av kommunen og i 1928 dro formann i laget Arnt Nygaard til departementet i Oslo for å forhøre seg om plassen ved skolen.Senere samme året ble det sendt purreskriv til formannskapet om idrettsplassen.Til slutt vedtok herredstyret å gi plassen til NIL for bygging av bygdas første idrettsplass,Det tok imidlertid ikke lang tid før herredstyret ombestemte seg og det ble ført lange og harde diskusjoner mellom ordfører og NIL-styret.Det ble imidlertid holdt et stevne ved skolen i slutten av juni 1929 selv om intet var gjort på idrettsplassen der.Framdeles var intet avklart og nye purringer ble sendt til formannskapet i desember 1929 og januar 1930.Ved et møte i januar 1930 med ordfører Prydz ble stemningen så opphetet at ordføreren tok sakene sine og gikk sin vei med ordene om at vi sees i retten.Nå gikk det ikke slik for NIL inngikk en avtale 12 mars 1930 om å få kjøpe Myhrertangen av Håkon Myhrer og fikk 4000 kr av kommunen til dette.Banen ble etter hvert satt istand og den 29 august 1931 holdt NIL sitt første stevne der som var klubbmesterskapet.Det må imidlertid nevnes at denne banen aldri ble sertifisert slik at ingen resultater kunne bli godkjent der.Man hadde heller ikke støpt kule eller diskosring og alt foregikk fra ‘bar bakke.Det finnes ulike navn på området og Myrtangen , Myhrertangen og Motangen blir også nevnt men er det stedet om heter Bjertnestangen i dag og banen lå der NIL har sitt tennisanlegg.

NIL friidrett holdt til på Bjertnestangen helt til 1975 men banen ble oftere og oftere et myrhull og et par flommer ødela også mye.Det endte derfor med at NIL i 1976 fikk sin første skikkelige friidrettsbane/fotballbane som ble kalt Sentralidrettsanlegget og ligger på Rotnes mellom Nittedal ungdomsskole og Bjertnes vidergående skole.Åpningsstevnet fant sted 21 august og gikk over 2 dager.Terje Thorslund slo sin erkerival fra den tiden – Bjørn Grimnes – og kastet gode 81,62.Fra da av kunne NIL for første gang notere ofiisielle klubbrekorder siden denne banen var sertifisert.På slutten av 70-tallet da NIL var tilknyttet Oslo Friidrettskrets var det nære på at anlegget ble oppgradert med fast dekke.Imidlertid da en kommité var på besøk, så blåste det riktig godt og kommiteen mente derfor at man ikke kunne bruke så mye penger på et slikt vindutsatt sted.Ideen om bane med fast dekke ble imidlertid ikke glemt og også på midten av 80-tallet ble det tatt initiativ for å få fast dekke igjen.Denne gangen verserte det imidlertid beregninger på at det skulle koste opptil 9 millioner ifølge Varingen og derfor ble det til at politikerene ikke turte prioritere et slikt prosjekt.

I de siste ti-årene forfalt banen mer og mer og det ble jobbet aktiv mot politikere over flere år for å få støtte til nytt baneanlegg. Sommeren 2011 fikk friidrettsgruppa et endelig byggeja.Byggestart ble våren 2012 og med 1/3 tippemidler, 1/3 midler fra kommunen og 1/3 lån som NIL Friidrett opptok, kom man endelig i gang og ferdigstillelse skjedde i juni 2013.Det nye anlegget har 8 løpebaner opp til 100m og 110m hekk og forøvrig 6 løpebaner rundt banen.Videre kom det mye nytt utstyr med bl.a to lengdegroper,to spydbaner,kastbur,høydematte og stavmatte,hekker,hindere m.m. Videre ble det elektronisk tidtaking med alt nødvendig data og videoutstyr og arbeidet med å sette opp et arrangementshus ble på begynt i juni 2013 og var ferdigstilt i september samme året. Primus motor for å få ny bane var styremedlem Ole Engebretsen som med sin brede erfaring fra næringslivet, klarte å få politikere med på laget.I tillegg hadde han den rette kunnskapen for å kunne gjennomføre et slikt prosjekt.I tillegg hadde NIL friidrett et styre som var meget kompetent med leder Hanne Tangen Nilsen i spissen.

100-ÅRSJUBILEUM

NITTEDAL FRIIDRETTSGRUPPE

Organisjonstilknytning gjennom tidene 1916-1945   Laget ble kalt Nittedal Idrettsforening

1916?-1925? Tilsluttet Distriktslaget

1924             NIL stilte         på Forbundstinget men NFIF har ingen arkiv fra denne tiden som kan vise om de

var et medlem eller bare hadde oppservasjonsstatus.

Stilte også på kretsting – trolig oppservasjonsstatus.

1925             Lover ble laget og søknad sendt til NIF og Akershus Friidrettskrets

1926             Arnt Nygaard stilte på kretstinget til Romerike

Ny søknad om opptakelse i Akershus Friidrettskrets 23 mai

1927-1934    Tilsluttet Akershus Friidrettskrets?

1930-1945     Avskalling av Nittedal Idrettsforening da Nittedal AIL (arbeiderens idrettslag) ble dannet i 1930.

1934-1948    Tilsluttet Romerike Friidrettskrets 1945 11/11  NIL (Nittedal Idrettslag ble dannet da Nittedal arbeideridrettslag (Nittedal AIL) og Nittedal idrettsforening slo seg sammen til Nittedal Idrettslag.

1946               Lagloven til NIL ble godkjent av NIF 6/12-46

1948-1952    Tilsluttet Akershus Friidrettskrets fra 15/12-1948

1952-1973    Tilsluttet Romerike Friidrettskrets

1973-1989    Tilsluttet Oslo Friidrettskrets

1989 –            Tilsluttet Akershus Friidrettskrets

LEDERE I NITTEDAL IL FRIIDRETT 2016 OG BAKOVER I TID.

2012  –                  Hanne Tangen Nilsen

2006 – 2012        Jon Ivar Iversen

2005  – 2006        Anders Falkum

2004  – 2005        Mette Iversen

1997  – 2004        Jon Ivar Iversen

1996 –  1997        Arne Hofoss

1995  – 1996        Helge Dihle

1992  – 1995        Bjørn Sylstad

1991 – 1992        Jon Ivar Iversen

1989  – 1991        Vemund Digernes

1987 – 1989        Steinar Sande

1986 – 1987        Bjørn Nilsen

1980 – 1986        Bjørn Sylstad

1979 – 1980        Kjell  Halvorsen

1978 – 1979        Jan Tømmerberg

1977 – 1978        Ronald Jensen

1976 – 1977        Terje Rasmussen

1975 – 1976        Leif Solvang

1974 – 1975         Olaf Årdal

1972 -1974          Arne Hjortland

1970 – 1972        Bjørn Hansen

1967 – 1970        Aage Wangen

1964 – 1967        Bjørn Lappegård

1963 – 1964        Terje Blåsås

1962 – 1963        Bjørn Lappegård

1959 – 1962        Einar Tveten

1957 – 1959        Magne Lappegård

1956 – 1957        Trond Benno

1954 – 1956        Øivind Lappegård

1952 – 1954        Simon Simensen

1949 – 1952        Einar Tveten

1947 – 1949        Jarman Wessel  Sundby

1946 – 1947        Leif Rose (Rode) vanskelig å tyde

1945 – 1946        Jacob Moe

Før krigen på 30-tallet opererte man med oppmenn som ansvarlige for friidretten men i januar 1946 bestemte årsmøtet at gruppene skulle ha eget styre med en leder.De første årene etter oppstart i 1916  og fram til slutten av 20-tallet var det hovedstyret som tok seg av alle idrettene.